Van the Man

Van Morrisson spilte i Konserthuset i kveld. Jeg hadde plass på første rad, midt på. Og oppdaget at første rad er den bak nullte rad! Van the Man har ofte ord på seg for å være sur mens han er på scenen og bare spille ukjente sanger. Så om andelen gamle og gode sanger forteller noe om humøret måtte han ha vært i perlehumør i kveld, her kom alt fra Brown eyed girl og Moondance til Gloria.
Å tolke mannen som står på scenen er ikke lett, han snakker ikke mellom sangene, han spiller ferdig, takker og setter i gang med neste låt, uansett hvor mye applaus det er. Forrige gang han spilte i Stavanger hadde han med ei blåserekke, denne gang var det piano, trommer, gitarer, fele og slidegitar. Pluss et bar syngedamer. Og mannen selv på munnspill, gitar og selvsagt saksofonen.
En konsert på en lørdag betyr selvsagt at jærbuene kommer. Fulle jærbuer på vei mellom forspiel og nachspiel. Folk som ikke vet forskjell på en konsert i Konserthuset og en bygdedans på Vigrestad. Folk som tror de kan skravle like mye på en Van Morrison som på konsert med Rita Fotland eller Smokie.