Bill Evans

Dumme meg. En eneste konsert rakk jeg under årets MaiJazz. Og så med en artist jeg faktisk hadde hørt navnet på før; Bill Evans. Et navn som sammen med Charlie Prker og Miles Davies er blant storhetene i jazzen.
Han døde i 1980, står det i leksikon.
Det var ikke han som opptrådde i Stavangeren i kveld. Dagens Bill Evans har også spilt med Miles, med det er sax han trakterer og slett ikke piano. Det ble en morsom kveld, med musikk hvor bluegrassinstrumenter som fele (forskjellen på fele og fiolin er hvor mye man betaler musikkerene, sa Bill) og banjo ble brukt til en ferd fra sumpene i Luisiana til det keltiske landskapet rundt irskesjøen, til Paris og hjem til USA igjen.
En elektrisk banjo får ikke så mange til å tenke på jazz. Han som spilte på den klimpret som rene "Picknik med døden" tullingene i det ene nummeret, for så å få den til å lyde som en vrengt Stratocaster i det neste. Flelespilleren kunne trekke de lengtste tonene ut av instrumentet sitt, før han også tok et grep rundt det og også ga oss fornemmelsen av en elektrisk gitar i kattepine.
Litt synth, en rå trommesolo og vokale innslag hørte også med. En bra konsert. Eller som fyren som sto ved siden av meg sa: De reinspiller veldig. Yes.